torsdag 1. januar 2009

2009


Jula kvarv og nyåret kom
på ny.
Merkeleg kor fort ting vert vane, endå så flyktige vi er.
At universet er fire milliardar år er svært vanskeleg å ta inn over seg.
Litt grunnfjell til ettertanke....

Og godt nytt år!




( tidsfnugg )

 

 

karbon og
nokreogtjue andre  

grunnstoff

 

universet som krummar seg om seg sjølv
tida si fosterstilling

 

vi vil skrike oss ut

av tida

men har ikkje tid nok

skriket i oppløysing i sjølve fostervatnet

 

medvitet diffunderar med kjøtet

over tida sin membran

 

alt vi veit

er songen som var

augneblinken

av lukke

lått

kjærleik

 

til vissa;

ein lyseraud navlestreng

av håp

 

vona om at songen  er

det siste av oss

som fer

med vinden

 

slik siglar vi

vidare

som vilkårlege romfararar

som karbonberarar

som diamantar

som dans

som snø

som is

 

som tidsfnugg


Ingen kommentarer: