tirsdag 6. mars 2012

crux


Vi set kryss i berget !

For flyturen for nøyaktig to år sidan.
Eit metallkryss på veg over Atlanteren...

Dagen i morgon markerar første møte med snø og is, med vinter, og krystallar i kryss.
Med besteforeldre og norske vintervegar med glatte kryss, og nedsnøa skilt blant vintergraner.
Med nysnø til haka, skiføre og framandt språk med æ og ø og å bak kryss og y og z,
Eit fenomenal kryssing bort frå det kjende for tre av oss i familien, og eit markert kryss på vegen for oss alle.

Kryss i almanakken for dagen.
Kryss for kryssing av hav og
kryssing av skjebner
Kryss i taket for at det heile har gått så bra.
Kryss ut dagar som har gått og
kryss fingrar for dagar som skal kome


I alt frå frå seglbåt til kryssord: Det er utviklande å krysse.
Kryss noko du og!

Gjerne ei grense.

Det gjer oftast godt.

søndag 4. mars 2012

Is


Isgardinene smeltar til sides og opnar for jordfargar, sjølv om vi skriv februar.
To og eit halvt år har gått sidan siste innlegg her. Bloggen har lege på is, og tre Colombianarar har i mellomtida fått møtt norsk snø, is og lært seg å hoppe på ski.
Familieauke har sett sine spor i fritidsvanane og blogginga.
Det er tyngre med tekst og tastatur når ein ofte må trykke på tastane i titida på kvelden eller seinare.

Men anten må bloggen avlivast eller gjenopplivast.
Det siste er nok best all den tid her er bilete og tankar å dele.
Så her dreg vi frå isgardina og går for ein ny vår i tekst og tøv.
Fleire bilete følgjer

fredag 14. august 2009

Hes


For første gong sidan hesstrengen kom til gards, vart det denne sommaren ikkje sett opp hes!
Synd og skam sjølvsagt, men latskap og kinesartraktor i kombinasjon, gjorde at beitepuss opp og i mente vart løysinga. Og den som ikkje hesjar, kan til dømes klatre i midnattssol....

For nostalgien sin del, eit aldri så lite hesdikt;



raslelydane frå hagehesa

framande saharaord med sønnavinden

varme luftstraumar på leit

etter tørre struper

håse h-ar


som mørkhuda blues i

brun femtitalsradio

-hush!- hush!

-somebody`s calling your name!


luktsterke blåtonar

humlesurr

øltørste

død

og haustens får i kål


hengde på seks strengars

notelinjer


for poeten

musikaren

og alle som ikkje trur


på evergreens




Mur


Eg har støypt siste dagane.
Slikt gjer ein for å stengje noko ute eller inne, og kan sjølvsagt lukkast med det.
Eit er visst; Det er eit fole arbeid uansett, og aller mest når ein lagar mur i historie,, som til dømes i eit gammalt hus med fyllmasse rundt. (Omlag som om tannlegen skulle setje i gong med gammal karies, medan du framleis har mat i kjeften. Han ville ikkje ha likt det!)
Men mur vart det såpass at hushjørnet held i mange år enno, og katten (kattane?) er forvirra.

Generelt vil eg likevel oppmode til å rive ned murar, sjølv om ein akkurat i desse tider bør armere og fylle med betong og innebygde oljevernremedier. Eg snakkar om mental mur mot visse politiske idear her.

Vi burde filleriste og skamkjefte på eit stort Arbeiderparti og love dei stemmer under føresetnad av at dei berre sakte og roleg og med halen mellom dei skitne oljesålane sine, innstiller seg på retrett i Lofoten og Vesterålen. Skulle i enno verre fall og mot formodning Siv Jensen vinne valet kan vi like godt plombere kjellaren og flytte herifrå. For etterkomarane våre sin del.
Så finn fram betongblandaren folkens. det handlar vel strengt tatt om grunnmuren i "det norske hus"...?

Eg slengjer ved eit ferskt julibilete frå sydlege delen av det nye oljefeltet til "skitnekapitalistane"

mandag 2. mars 2009

Mars



Ein skriv mars. I fullt alvor å kalle det vårmånad er å strekkje det.... 
-men likevel!  Lyset er på veg nedetter fjellsidene!
Her eit seinfebruarbilete av Sætretindane i Ørsta, og ein vårprega tekst:

( bølgje )

 

tolvhundremeterstinden

sitt skråblikk på mørketida

 

vestvend dominans av

gullkanta blåbølgjer

bryt med kuldekonvensjonane

 

vårlyset nedanfrå som stigande foss

mot brestande krytallbindingar

i breen

 

vårlyden høgfrekvent

i det skarpe kvite

brånande

 

mellomtonen inn som elvemulling

desibel

for bel

 

det mattare lyset frå fonnene

dubba

til den lange bølgjelenga

 

eit tungt dynn

av liv